Gründeren som ikke ville være gründer

"Nei takk."; var min bestemte tanke i oppveksten. Jeg var født og oppvokst i et gründermiljø hvor blant annet begge foreldrene mine drev egne bedrifter. Alle brødrene mine har enten vært gründere, eller så er de det i dag. Faktisk var tre av mine fire besteforeldre også gründere. Selv min farfars far, og hans far, og hans far igjen, drev forretninger. Jeg observerte hvordan dette livet var totalt altoppslukende, og bestemte meg tidlig: dette skulle ikke bli min bane.

Men det er noe med det de sier: arv er sterkere enn miljø. Og jeg er kanskje et levende bevis på det.

IWANNAGO er et personlig byrå! Her kan du bli bedre kjent med en av våre eiere og ansatte; Tom Egill. Hvorfor er din reise viktig for han? 👇

Jeg startet yrkeskarriæren min tidlig, først som avisbud, så som vaskehjelp hos den lokale Apple-forhandleren. Der viste det seg at jeg hadde en uventet salgsteft. Jeg solgte dyre datamaskiner til kunder med vaskebøtta i hånden. Jeg elsket å jobbe, og etter hvert ble også hobbyprosjekter en inntektskilde. Jeg kjøpte kamera og produserte reklamevideoer for lokale bedrifter, bryllup og artister.

Tom Egill, deleier av IWANNAGO og ansvarlig for markedsføring

Så, en dag, sto jeg uten jobb. Det var da David Lilleheim, daglig leder i IWANNAGO, kom med et tilbud som snudde opp-ned på alt: "Vi har lyst på deg, men har ikke råd til å ansette deg. Start for deg selv. Vi, og mange andre, trenger dine kvaliteter." Jeg måtte svelge stoltheten og de ordene jeg hadde sagt som ung. Dette ble starten på Ryklame, et selskap min kone og jeg etablerte for å tilby markedsføringstjenester. IWANNAGO ble vår første kunde, og vi reiste verden rundt for dem. Lite visste vi da at dette var starten på et langvarig partnerskap.

Noen år senere tikket det inn en ny melding fra David: "Bli med i IWANNAGO." Prosessen ble lang og endte med at vi solgte hus og bil, pakket koffertene og flyttet til Oman for å bygge videre på drømmen om et litt annerledes reisebyrå.

Møtet med fjellet som forvandler 🏔️

Jeg har besøkt alle landene IWANNAGO tilbyr reiser til, og bor i Oman. Men hvis jeg skal trekke frem én spesiell tur, må det være Kilimanjaro. Det er et fjell som på mange måter forandret meg personlig. Det er vanskelig å forklare, men har du vært der, vet du akkurat hva jeg snakker om. Første gang jeg besteg fjellet, lovet jeg meg selv at jeg aldri skulle tilbake. Likevel reiser jeg tilbake, denne gangen sammen med min bror og en gjeng eventyrlystne mennesker for å "Bestige våre mål" som vi så fint kaller det. Blir du med? 😄

Noen tørre fakta om Kili

• Kilimanjaros høyde: 5 895 meter. Turen tar vanligvis 5–9 dager, avhengig av rute og hvor god tid du vil ha til å akklimatisere deg til den tynne luften.

• Suksessrate: Mellom 45% og 90%. Hvorfor så stor forskjell? Akklimatisering, akklimatisering, akklimatisering! Og en solid dose mental styrke, naturligvis.

Steve Jobs, Jesus og morfar 🤩

I dag er det et stort skille mellom jobb og privatliv, og for mange er det viktig å holde disse to tingene atskilt. Jeg er enig i at det er viktig, men jeg opplever at dette skillet kan bli fiendtlig. Man gjør aldri noe ekstra, verken som ansatt eller arbeidsgiver.

Jeg har mange forbilder, disse tre liker jeg veldig godt: (3/3 døde, én bekreftet oppstått): Apple-gründer Steve Jobs, Jesus og min morfar

De tre hadde (tilsynelatende) god harmoni mellom jobb og hjem. De forvaltet det de hadde fått tildelt, og brukte talentene sine til å skape noe stort. Liknelsen om talentene handler om å forvalte det man har fått tildelt av ansvar og ferdigheter. Ingen er fritatt ansvaret om å gjøre sitt beste med det de har. Som Jobs selv sa: «Den eneste måten å gjøre et godt stykke arbeid på, er å elske det du gjør.» Han mente også at «De menneskene som er sprø nok til å tro at de kan forvandle verden, er de eneste som faktisk kan gjøre det.»

Det siste sitatet er noe jeg føler vi i IWANNAGO lever etter, og som også er en del av vårt slagord: «Reiser som forvandler liv.»

Min dåpsdag, løftet frem av morfar. Rett bak morfar, den lokale Apple-legenden og gründeren; min far.

Min morfar, Willy Peter Pedersen, født i et badekar på Bømlo, var en mann som ikke var redd for å ta sjanser. Han sa:

«Hvis du har en god idé, så må du gjøre det.»

Han visste at det var noe magisk i dette sitatet/uttrykket. Det er nesten som et bibelsk budskap: Å ha en god idé uten å handle på den er en synd. Han gikk på mange smeller, men hva fikk han i retur? En masse erfaring og visdom. Han ble dog aldri rik (på penger).

Morfar døde på min 20-årsdag. Bare noen dager før han gikk bort, sa han to ting til meg: «Du må alltid ha et prosjekt,» og «Reis til Afrika, hils fra meg.» Mormor var raskt på pletten og la til: «Ikke reis til Afrika! Det er for farlig!» Hun var nok redd for at en naiv gutt som meg skulle reise alene inn i bushen, hvor morfars venner gjennom 25 år i NMS oppholdt seg.

Jeg elsker det spennet mellom kunders drømmer og realiteter. Spenningen ved å drømme, frykten ved å ta et valg. Du ønsker så veldig å dra, men det er vanskelig å ta steget. Min dypeste forståelse at det å ta et slikt valg om å reise er vanskelig. Men jeg har aldri hørt om en IWANNAGO kunde som kom hjem og sa "den turen angrer jeg på."

Jeg hørte på mormor den gangen, men nå, 15 år senere, jobber jeg for Norges mest spennende reisebyrå som hjelper nordmenn å oppleve Afrika (og Midtøsten) på en måte som forvandler livene deres.

Kanskje mormor hadde rett, at det var farlig – farlig for meg å ikke gripe muligheten?